Kort rase-historikk: Den jaktinteresserte sognepresten (parson) John (Jack) Russell fra Devon i England drev oppdrett av denne typen terrier i perioden fra 1820 og til sin død i 1883. Rasetypen ble dannet på basis av datidens foxterriere og med et visst innslag av andre terrierraser. Målet var å få fram en god hihund for revejakt. Jack Russell la mer vekt på jaktegenskapene enn på eksteriøret. Han hadde ikke så mye til overs for utstillinger, selv om han faktisk avlet fram noen av stamhundene til dagens foxterriere og var blant de første som hadde dommerverv i "The Kennel Club". I og med at rasen ikke ble anerkjent i "The Kennel Club" før i 1989 har det oppstått mange versjoner av såkalte "jack russell-terriere". Da rasen ble anerkjent som parson russell terrier i 1989 var det som en hund på ca. 35,5 cm (14 tommer) med en atletisk, fleksibel og ikke for grovbygd kropp og med en benlengde som står i et harmonisk forhold til kroppen. Årsaken til at rasen ikke ble anerkjent før i 1989 er dels den store variasjonen i eksteriør og dels at mange "huntsmen" har motarbeidet rasens inntreden i "The Kennel Club". De mente at jaktegenskapene ville gå tapt til fordel for utvikling av en ren utstillingshund. En gruppe oppdrettere mente imidlertid at tilslutning til Kennelklubben ville lønne seg for å sikre rasens framtid. ”Trolig vil den tradisjonelle engelske revejakta bli forbudt i framtiden og da bør oppdrett av rasen foregå i mer regulerte former”, mente disse. "The Parson Jack Russell Terrier Club" arbeidet for anerkjennelse av rasen i mange år og i 1989 mente altså "The Kennel Club" at man hadde fått fram en såpass homogen gruppe hunder at de tillot registrering av de hunder som tilsvarte den opprinnelige rasestandarden. Den 22. januar 1990 ble rasen anerkjent av FCI, tidlig i 1993 ble de første hundene registrert i Norge.